Arbeidsmigranter

Arbeidsmigranter er personer som flytter fra hjemlandet til et annet land primært for å arbeide. Behovet for arbeidskraft i vertslandet og muligheter for høyere inntekt eller bedre levekår i opprinnelseslandet driver ofte slik migrasjon. Arbeidsmigrasjon forekommer i mange former, blant annet som midlertidig eller sesongbasert arbeid eller gjennom arbeidstillatelser som gir rett til arbeid over en bestemt periode.

Typiske sektorer er bygg og anlegg, jordbruk, industri, hotell- og restaurantnæringen samt helse- og omsorgstjenester. Motivasjonen er ofte høyere lønn, bedre arbeidsforhold og mulighet til å forsørge familie. Mange arbeidstakere har midlertidige kontrakter og forventer å vende tilbake etter avtalt periode, mens andre oppnår varig opphold gjennom familiegjenforening eller videre kvalifikasjoner.

Rettigheter og risiko: Arbeidsmigranter har i mange land rett til minstetall eller minimumslønn, trygge arbeidsforhold og lik behandling i henhold til nasjonal lovgivning og internasjonale standarder. Muligheten til å bytte arbeid og varigheten av oppholdstillatelsen varierer. Dessverre forekommer utnytting, utgifter til rekruttering og i alvorlige tilfeller menneskehandel, særlig ved illegale eller villedende rekrutteringspraksiser. Internasjonale organer som ILO og IOM arbeider for bedre beskyttelse og støtte.

Regulering og politikk: Mange land har ordninger for arbeids- og sesongarbeidere og inngår bilaterale avtaler med opprinnelsesland. EU-/EØS-borgere har fri bevegelighet mellom medlemsland, mens andre land bruker visum- og oppholdstillatelsesordninger for å regulere innvandring. Tiltak kan også omfatte tilgang til kontraktsinformasjon, helsetjenester og rett til å organisere seg.

Effekter: Arbeidsmigrasjon bidrar til remitteringer og tilfang av kompetanse i vertssamfunnet, samtidig som den dekker behov i arbeiderintensive sektorer. Den kan også skape sosiale og økonomiske utfordringer i både opprinnelses- og vertssamfunnet.