vestibulopati

Vestibulopati er en samlebetegnelse for sykdom eller funksjonssvikt i det vestibulære systemet, som består av indre ørets balanseorganer og tilhørende nervebaner. Sykdommene kan påvirke sansingen av bevegelse og posisjon i rommet, og gir ofte svimmelhet, vertigo, balancevansker og nystagmus. Virkningen kan være ensidig eller bilateral, og smerter i øret eller hørselssvekkelse kan forekomme ved enkelte tilstander.

Årsaker varierer og kan være perifere eller sentrale. Perifere årsaker inkluderer vestibularneuritt, labyrinthitt, BPPV ( benign paroxysmal posisjonsvertigo), og Ménières sykdom. Bilaterale eller omfattende skader kan gi bilateral vestibulopati. Sentral vestibulopati skyldes ofte skade i hjernebaner i hjernestammen eller lillehjernen, og kan være relatert til migranke, tumor eller slag. Medikamenter som er ototoksiske eller aldersrelatert degenerasjon kan også bidra.

Diagnostikk baserer seg på sykehistorie og orienterende tester, som hodets impuls-test og Dix-Hallpike-positivitet ved BPPV. Ved behov brukes videookulografi, kalorisk testing, vestibulære evoked myogenic potentials og posturografi. Avbildning som MR kan være nødvendig for å avklare sentrale årsaker.

Behandling fokuserer på å behandle underliggende årsak og å fremme kompensasjon gjennom vestibulær rehabiliteringsterapi. Akutt støtte kan inkludere antiemetika og fallforebygging, mens spesifikke maneuvers som Epley kan hjelpe ved BPPV. Prognose varierer; mange blir bedre med trening og tilvenning, mens noen utvikler langvarige balanserelaterte utfordringer eller behov for hjelpemidler, spesielt ved bilateral vestibulopati.