tromboembolik

Tromboembolisk er et begrep som beskriver tilstander der en blodpropp (trombe) dannes og senere løsner for å bli transportert i blodbanen som et embolus, som kan blokkere blodtilførselen i et kar og forårsake iskemi i vev eller organer.

Tromboembolisme deles vanligvis inn i venøs tromboembolisme (VTE) og arteriell tromboembolisme. VTE omfatter dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE). Arteriell tromboembolisme kan føre til akutte hendelser som slag eller hjerteinfarkt.

Årsaker og patofysiologi bygger på Virchows triad: hyperkoagulabilitet, venestase og endotelial skade. Risikofaktorer inkluderer immobilisering, kirurgi, malign sykdom, graviditet og postpartumsperioden, bruk av østrogen, alder, tidligere tromboemboliske hendelser, atrieflimmer samt arvelige eller ervervede koagulasjonsforstyrrelser.

Diagnostikk og klinikk varierer etter type emboli. DVT gir ofte smerte, hevelse og rødhet i benet, mens PE kan presentere plutselig åndenød, brystsmerter og i noen tilfeller hemoptyse. Diagnostikk baseres på klinisk vurdering og bildefunn: D-dimer som screeningstester, ultralyd for DVT, og CT-angiografi eller MR-angiografi for PE. Arteriell emboli vurderes med EKG og relevante blodprøver.

Behandling og forebygging er sentrale. Akutt behandling består ofte av antikoagulasjon (for eksempel lavmolekylært heparin eller direkte orale antikoagulantia), og i enkelte tilfeller trombolyse eller mekanisk trombektomi ved livstruende PE eller omfattende DVT. Varighet av behandling avhenger av risikofaktorer og episode. Forebygging inkluderer mobilisering, kompresjonsbehandling og legemiddelprofylakse ved høy risiko.

Prognose varierer med tilstand og behandling, men riktig diagnose og behandling reduserer komplikasjoner som posttrombotisk syndrom og kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon.