treningene

Treningene, i flertallsformen treningene, refererer til planlagte fysiske aktiviteter som har som mål å forbedre kroppens kapasitet, helse eller prestasjoner. Begrepet brukes i bred forstand om alt fra idrettslig trening og styrketrening til rehabiliterings- og helseprogrammer. I norsk bruk skiller trening ofte mellom kondisjons-, styrke-, bevegelighets- og ferdighetstrening, og den enkelte treningsplan tilpasses målgruppe og kontekst.

En vanlig treningsøkt består ofte av en oppvarming, hoveddel og avkjøling. Oppvarming forbereder kroppen gjennom lav- til moderat intensitet, hoveddelen består av øvelser som er spesifikke for ønsket effekt (for eksempel løpetrening, knebøy og markløft, eller balanse- og koordinasjonsøvelser), og avkjøling bidrar til restitusjon. Treningstyper inkluderer utholdenhetstrening (kardiovaskulær), styrketrening, hurtighet og eksplosivitet, mobilitet og funksjonell trening. Noen programmer kombinerer disse i intervall- eller sirkelformat.

Planlegging av trening følger prinsipper fra treningsfysiologi, som spesifisitet, progresjon, belastningsstyring, restitusjon og individuell tilpasning. Periodisering organiserer treningen i faser for å optimere ytelse og forebygge overtrening. Sikkerhet og riktig teknikk er sentralt, og veiledning fra fagpersoner som trenere, fysioterapeuter eller helsepersonell er viktig, spesielt ved rehabilitering eller medisinske tilstander.

Treningene foregår i ulike settinger, blant annet idrettslag, treningssentre, skoler og arbeidsplasser. Effekt måles ofte ved å følge fremskritt over tid gjennom tester, treningslogger eller mål som distanse, repetisjoner eller estimert kapasitet. Samlet bidrar treningene til bedre fysisk helse, økt styrke, forbedret bevegelighet og ofte bedre mental velvære.