prestasjoner

Prestasjoner er et norsk ord som vanligvis står i flertall for prestasjon. Ordet brukes både om den enkelte handlingen hvor man yter eller demonstrerer ferdigheter, og om utfallet eller resultatet som følger av handlingen. Bruken spenner over sport, utdanning, arbeid, kunst og teknologi, og ofte avhenger konteksten av om man fokuserer på prosessen eller resultatet.

Ordet har røtter i fransk préstation og latin praestatio, og har kommet inn i norsk gjennom disse røttene. I dag brukes det bredt om både konkrete handlinger og målbare eller dokumenterte resultater.

Innen idrett refererer prestasjoner til resultater i konkurranser, som tider, poeng og rekorder. I utdanning betegner prestasjoner elevens eller studentens dokumenterte ferdigheter, kunnskaper og oppnådde karakterer. I arbeidslivet brukes termen om arbeidsprestasjoner og leveranser, og i tekniske sammenhenger kan prestasjoner referere til systemers eller produkters ytelse.

Prestasjoner vurderes vanligvis etter kriterier som kvalitet, effektivitet, pålitelighet og innvirkning. De kan måles med tall og uten tall, for eksempel tidsmessige resultater, poengsummer eller faglige vurderinger, eller med mer kvalitative vurderinger fra eksperter. Begrepet henger nær sammen med benchmarking, motivasjon og ansvarlighet.

Diskusjonen om prestasjoner tar også opp spørsmål om rettferdighet, tilgang til ressurser og balanse mellom ambisjoner og velvære. I mange samfunn er ytre prestasjoner sterkt vektlagt i skolen og i sport, noe som kan påvirke hvordan ferdigheter utvikles og anerkjennes.