syrebelastning

Syrebelastning er et begrep innen ernæring og fysiologi som beskriver den netto surhetsbelastningen kroppen utsettes for som følge av inntatte matvarer og metabolske prosesser. Kostens bidrag ses på i forhold til base-formende mineraler som natrium, kalium, kalsium og magnesium, som kan bidra til buffering i kroppen.

Kroppen opprettholder syre-base-balansen primært gjennom lungene og nyrene. CO2 fjernes via åndedrettet og syreholdige avfallsstoffer skilles ut i urin. For å estimere dietens syrebelastning brukes beregningsmetoder som PRAL (Potential Renal Acid Load) og NEAP (Net Endogenous Acid Production). Disse verktøyene baserer seg på inntak av protein, kalsium, magnesium, kalium og andre næringsstoffer for å beregne en omtrentlig effekt på kroppens syre-base-balans.

Når det gjelder kostkilder, regnes ofte animaliske proteiner og fosfatrike produkter som acid-formende, mens frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og fullkorn kan ha base-formende eller mindre syreformende effekt. Effekten varierer mellom individer og er påvirket av helhetlig kost og væskeinntak.

De helsepolitiske konsekvensene av langvarig høy syrebelastning er omdiskutert. Enkelte studier har knyttet høy syrebelastning til lavere benmineraltet, økt risiko for nyrestein eller muskeltap, men funnene er ikke entydige, og kausalitet er ikke fastslått. Sykdommer i nyre eller lunger kan gjøre personer mer sårbare for avvik i syre-base-balansen.

I praksis anbefales et balansert kosthold som inkluderer rikelig frukt og grønnsaker, tilstrekkelig væske, og moderat inntak av bearbeidet kjøtt og sukker. Kostråd bør tilpasses individuelle behov og helseforhold.