konsekvensene

Konsekvensene refererer til resultatene eller virkningen av en handling, beslutning, hendelse eller politikk. Begrepet brukes i dagligtale så vel som i vitenskapelige og offentlige sammenhenger. Vurdering av konsekvenser innebærer ofte å skille mellom kortsiktige og langsiktige effekter, direkte og indirekte virkninger, samt positive og negative utfall.

I etiske teorier kalles området konsekvensetikk, hvor vurdering av om en handling er moralsk riktig ofte avhenger av dens konsekvenser. Utilitarisme er et kjent eksempel der man søker størst mulig nytte for flest mulig. Kritikk peker på at konsekvensprediksjon kan være usikker, at nytteverdi ikke er lett å måle, og at rettferdighet og menneskerettigheter ikke alltid blir ivaretatt av ren konsekvensbasert tenkning.

I offentlig forvaltning og planlegging brukes konsekvensanalyser eller konsekvensutredninger for å kartlegge mulige effekter av foreslåtte tiltak. Metoder inkluderer kost-nytte-analyse, scenarioanalyse, risikoanalyse og miljø-/bærekraftsvurdering. Analysen ser på økonomiske, sosiale, miljømessige og etiske dimensjoner og tar ofte hensyn til fordelingseffekter mellom grupper.

Innen risiko- og krisehåndtering inngår konsekvenser som en del av risikouttrykket: risiko er ofte definert som sannsynlighet ganger konsekvens. Reduksjon av risiko kan dermed skje ved å redusere sannsynlighet eller dempe konsekvensenes effekter.

Konsekvenser kan også være overraskende eller uforutsette, særlig i komplekse systemer hvor tiltak får indirekte følger, feedback-loops og systemiske effekter.