svovelinnholdet

Svovelinnholdet refererer til mengden svovel i et materiale, uttrykt som andel av prøven. Det totale svovelinnholdet inkluderer både organiske og uorganiske former av svovel, og i praksis skiller man ofte mellom totalt svovel og spesifikke svovelarter som organisk svovel eller sulfater.

Betydning og anvendelse varierer med materialtype. I energiforsyning og transport er svovel i drivstoff og fossile brensler en viktig kilde til svoveldioksid, som kan bidra til sur nedbør og korrosjon. I jord- og planteernæring er svovel et nødvendig næringsstoff for vekst og utvikling. I næringsmiddel-, kjemisk industri og metallurgi brukes krav til svovelinnhold for å sikre kvalitet, prosessforløp og korrosjonsmotstand. Reguleringer og standarder setter ofte grenser for svovelinnhold i råvarer og produkter for å begrense miljøpåvirkning og sikre produktkvalitet.

Bestemmelse av svovelinnholdet skjer med ulike analytiske metoder. Den vanligste til faste prøver er forbrenning i oksygen ved høy temperatur med måling av svoveldioksid ved infrarød deteksjon eller via coulometrisk titrering. For andre mat- og industriprodukter brukes ofte CHNS-analyse, ICP-OES eller XRF etter passende prøvehåndtering for å måle totalt svovel eller spesifikke svovelarter. Metoden velges ut fra materialtype, ønsket nøyaktighet og om man trenger totalt svovel eller bestemte svovelarter.

Resultatene rapporteres som massefraksjon av svovel i prøven, ofte i prosent eller mg/kg, eller som konsentrasjon av spesifikke svovelarter. Kvalitetskontroll og referansematerialer brukes for å sikre nøyaktighet og samsvar med relevante standarder, som ISO eller ASTM.