strømbehandlingsarkitektur

Strømbehandling, eller elektroterapi, betegner behandling som bruker elektriske strømmer eller felt for å påvirke kroppens vev og funksjon. Målet er ofte smertelindring, redusert betennelse, økt sirkulasjon og tilrettelegging av rehabilitering. Behandlingen utføres vanligvis av fysioterapeuter eller annet helsepersonell og baseres på faglig vurdering.

Hovedtyper og prinsipper. Vanlige metoder inkluderer TENS (transkutan elektrisk nervestimulus) som gir korttids smertelindring gjennom små overfladiske impulser som påvirker smerteopplevelsen. NMES/EMS stimulerer muskler for å opprettholde eller øke muskelstyrke. Iontoforese leverer medikamenter gjennom huden ved hjelp av elektrisk strøm. IFC (interferensiell strøm) bruker to motgående frekvenser for dypere penetrasjon. Mikrostrømbehandling bruker svært lave strømstyrker og hevdes å støtte vevsheilingsprosesser, selv om evidensen varierer.

Bruksområder. Strømbehandling brukes ofte som supplement i rehabilitering ved skader eller kirurgi for smertebehandling, reduksjon av hevelse og forbedring av muskel- og sirkulasjonsfunksjon. Den kan også være en del av en bredere behandlingsplan for kroniske smerter, idrettsskader og visse inflammatoriske tilstander.

Sikkerhet og prinsipper. Behandling bør utføres av kvalifisert helsepersonell og tilpasses pasientens tilstand. Vanlige bivirkninger er hudirritasjon og prikking eller varmefølelse under behandlingen. Risiko kan øke ved feil bruk, og det foreligger ofte kontraindikasjoner ved pacemaker eller annen implantert elektronikk, graviditet i visse områder, epilepsi, hudåpninger eller infeksjon i området, eller ved udiagnostiserte tilstander. Strømbehandling krever individuell vurdering og riktig utstyr.

Historie og utvikling. Elektroterapi har røtter i tidlig forskning på galvanisme og nervesignaler, og har utviklet seg til moderne prinsipper og utstyr som brukes i rehabilitering og smertebehandling i dag.