stemningslidelser

Stemningslidelser er en gruppe psykiatriske lidelser der humøret er vedvarende påvirket, ofte i retning av depresjon eller mani. Lidelser påvirker tanker, følelser, atferd og funksjon i dagliglivet og varierer i alvorlighetsgrad.

Hovedinndelingen er depressive lidelser (som major depressive episode og vedvarende depresjon/dystymi) og bipolar-relaterte lidelser (bipolar I og II, samt syklotymi). Noen klassifikasjoner inkluderer også sesongmønstre. Lidelser kan forekomme i ulike kombinasjoner og med varierende grad av komorbiditet.

Depressive episoder kjennetegnes av nedstemt humør, tap av interesse, tretthet, søvn- og appetittforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og verdiløshets- eller skyldfølelse. Maniske eller hypomane episoder gir forhøyd stemning, økt energi, redusert søvnbehov og raskt tankerøp. Tilstander kan være episodiske eller langvarige, og funksjonsevnen kan være betydelig nedsatt.

Årsaker er ofte sammensatte: genetiske predisposisjoner, nevrobiologiske faktorer og miljø-/livshendelser. Psykososiale forhold, stress og søvnproblemer kan utløse eller forsterke stemningslidelser. Prognosen varierer; mange opplever bedring med riktig behandling, selv om enkelte har tilbakefall.

Diagnostikk krever klinisk vurdering og kriterier i DSM- eller ICD-klassifikasjonene, samt utesetting av medisinske årsaker og rusmiddelbruk. Kvaliteten på diagnostikken påvirker behandlingsutfall.

Behandling omfatter psykoterapi (for eksempel kognitiv atferdsterapi eller interpersonell terapi) og legemidler (antidepressiva, stemningsstabiliserende og antipsykotika ved bipolar lidelse). Ved alvorlig eller behandlingsresistent sykdom kan elektrokonvulsiv terapi eller rTMS være aktuelt; lysbehandling kan være effektiv ved sesongrelatert stemningsforstyrrelse. Livsstil, søvn og sosiale støttesystemer spiller også en viktig rolle.

Prognose varierer; tidlig behandling gir ofte bedre utfall. Ubehandlede lidelser kan få gjentatte episoder og økt risiko for funksjonstap og selvmord. Komorbiditet med angst eller avhengighet er vanlig.