funksjonsevnen

Funksjonsevnen er en persons samlede evne til å utføre aktiviteter og delta i hverdagslivet som påvirkes av helsetilstand, sykdom eller skade. Begrepet inkluderer fysiske, kognitive og psykiske funksjoner samt samspillet med omgivelsene. I praksis deles funksjonsevnen ofte inn i basale daglige aktiviteter (for eksempel personlig hygiene, påkledning, måltider og gange) og instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (for eksempel matlaging, innkjøp, husarbeid og bruk av transport). Nedsatt funksjonsevne kan være midlertidig eller varig og kan skyldes ulike tilstander, som smerter, nedsatt muskelkraft, hukommelsesproblemer eller psykisk helse.

Vurdering av funksjonsevnen skjer vanligvis gjennom kliniske undersøkelser, samtaler med pasienten og, ved behov, pårørende. Helsepersonell kan benytte standardiserte verktøy og pasientrapporteringsskjemaer for å bedømme behov for hjelp, tilrettelegging eller hjelpemidler. Arbeidsevne og deltakelse i arbeid og samfunn er relevante komponenter ved vurdering i forbindelse med rehabilitering, sykepenger eller uføretrygd.

Formålet med å kartlegge funksjonsevnen er å identifisere behov for behandling, trening og tilrettelegging, samt å planlegge individuelle tiltak og oppfølging. Det understrekes at miljøfaktorer, som boforhold, tilrettelegging av arbeidsplass og tilgjengelighet, ofte påvirker hvor mye av funksjonsevnen som kan utnyttes i praksis. Tilrettelegging og rehabilitering kan dermed forbedre eller kompensere for redusert funksjonsevne.