simuleringbaserte

Simuleringsbaserte metoder refererer til tilnærminger som bygger på datamodeller og simuleringer for å etterligne og analysere oppførselen til komplekse systemer, ofte i stedet for å undersøke dem direkte i praksis. Begrepet brukes bredt og omfatter både generelle prinsipper og spesifikke analyser som avhenger av virtuelle eksperimenter.

Kjernen i simuleringbaserte tilnærminger består av modellering, simulering, verifikasjon og validering (V&V), kalibrering og usikkerhetsanalyse. En modell er en forenklet representasjon av virkeligheten, og simuleringen kjører scenarier basert på antagelser og data. Verifikasjon sikrer at koden oppfører seg som tenkt, mens validering undersøker hvor godt modellen samsvarer med observasjoner fra den virkelige verden.

Anvendelsesområdene er brede: Innen ingeniørfag og produksjon brukes de til å studere prosessforløp; i transport og logistikk til ruteplanlegging og trafikkflyt; i helsesektoren til pasientstrømmer og kapasitetsplanlegging; i utdanning og opplæring til realistiske simuleringer av ferdigheter og beslutninger; samt i by- og regional planlegging for scenarioanalyse og risikoevaluering.

Fordeler og begrensninger: Simuleringsbaserte metoder kan redusere behovet for dyre og potensielt risikable feltprøver, tillate testing av mange scenarier og forbedre beslutningsgrunnlaget. Begrensninger inkluderer avhengighet av modellkvalitet og tilgjengelige data, risiko for feilantakelser eller overforenkling, og beregningskostnader som kan være betydelige.