oppførselen

Oppførselen refererer til de observerbare handlingene og reaksjonene hos mennesker og andre organismer. Den inkluderer mønstre av bevegelser, tale, sosiale interaksjoner og respons på stimuli i miljøet. Oppførsel kan observeres direkte og registreres, samtidig som den ofte er forbundet med indre tanker og fysiologiske prosesser som ikke alltid er synlige.

Forskning på oppførsel spenner over flere disipliner. Innen psykologien har atferdsteori (behaviorisme) fokusert på observerbare responser og læring gjennom forsterkning og kondisjonering, som klassisk kondisjonering og operant kondisjonering. Innen etologi er oppførsel sett i forhold til evolusjonære tilpasninger og sosiale interaksjoner, med vekt på proximate (hvordan) og ultimate (hvorfor) årsaker.

Metoder inkluderer systematiske observasjoner, eksperimenter og atferdsanalytiske teknikker i laboratorier og felt. I studier av menneskelig atferd kombineres ofte kvantitative målinger med kvalitativ informasjon. I kliniske og pedagogiske sammenhenger anvendes tilnærminger som kognitiv atferdsterapi og atferdspsykologi for å forstå og endre mønstre.

Anvendelser av kunnskap om oppførsel spenner fra utdanning og spesialpedagogikk til klinisk psykologi, dyreadferd og dyrevelferd. Forståelse av hva som forsterker eller hemmer atferd, samt kontekst og kultur, er sentralt for å fremme tilpasning, velvære og ansvarlig oppførsel i både mennesker og dyr.