poligénesen

Poligénesen refererer til arven av egenskaper som bestemmes av mange gener, hver med små bidrag til den samlede fenotypen. En slik egenskap kalles ofte polygenisk, og variasjonen er vanligvis kontinuerlig i en populasjon, i motsetning til monogene trekk som følger en enkelt Mendels arv. Miljøfaktorer, livsstil og tilfeldige biologiske forhold påvirker også utfallet, noe som gjør poligene egenskaper komplekse og ofte ikke-deterministiske.

I poligene trekk er de genetiske effektene overveiende additive – det vil si at de små bidragene fra mange gener gir den observerte variasjonen når man ser på store grupper. Ikke-additive effekter, som epistase, og genetiske interaksjoner med miljø kan også være til stede og bidra til fenotypisk mangfold. Fordelingen av slike trekk følger ofte en normalfordeling i store befolkninger, som reflekterer summen av mange små effekter.

Eksempler på poligene trekk inkluderer høyde, hudfarge og andre kvantitative egenskaper som blodtrykk eller kroppsammensetning. Risiko for mange vanlige sykdommer anses også som delvis polygenisk, der små effekter fra tusenvis av varianter legger opp til en predisposisjon.

Forskningen på poligénesen bruker kvantitativ genetikk og genomomgående assosiasjonsstudier (GWAS) for å identifisere mange varianter og beregne polygeniske risikoscores som oppsummerer samlet genetisk risiko. Begrensninger inkluderer små individuelle effekter, forskjeller mellom befolkninger og betydelig miljøpåvirkning, som samlet begrenser den prediktive nøyaktigheten.