oppdrett

Oppdrett, eller akvakultur, er dyrking av vannlevende organismer under kontrollerte forhold med sikte på produksjon av mat og andre produkter. Aktiviteten omfatter avl og forsøk, klekking, sette ut yngel, oppdrett og høsting, samt fôring og sykdomsbehandling. Organismene kan være fisk, skalldyr eller alger, og oppdrett kan foregå i åpne merder i sjøen, i lukkede tanker, eller i resirkulerende akvakultursystemer (RAS).

I Norge er oppdrett av fisk, særlig atlantisk laks og regnbueørret, en dominerende del av næringen. Verdikjeden omfatter settefiskanlegg, oppdrettslinjer langs kysten og slakterier, i tillegg til fôrfabrikker og servicevirksomheter. Produksjonen skjer i store merder langs kysten, der havutsikten og vannkvalitet er avgjørende.

Hovedprosesser inkluderer oppdrett av yngel i kontrollerte forhold, overføring til større merder, fôring med kommersielt produsert pellets, overvåking av vannsirkulasjon, oksygeninnhold og sykdom, samt vaksinasjon og sanering ved behov. Avling og slakt skjer når fiskene når ønsket vekt. Ny teknologi som resirkuleringsanlegg og lukkede systemer søkes for å redusere miljøpåvirkning.

Miljømessige utfordringer og regulering: Kystnære oppdrett kan påvirke miljøet gjennom avfall, næringsutslipp og spredning av lus til villaksbestander. Reguleringer i Norge håndteres av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, blant andre, med krav til lisensiering, lokalitetsvalg, luskontroll og miljøovervåking. Økende fokus på bærekraft har ført til bruken av landbaserte anlegg og bedre fôrutvikling.

Næringens betydning: Oppdrett bidrar betydelig til norsk økonomi og sysselsetting, og eksporten av oppdrettsprodukter er viktig for handelsbalansen. Globalt foregår oppdrett i flere land, først og fremst i Chile, Skottland og Canada, og bransjen utvikler sertifiseringer som ASC for å sikre miljø og dyrevelferd.