nettverksteknologi

Nettverksteknologi omfatter prinsipper, metoder og produkter som muliggjør kommunikasjon mellom datamaskiner og andre enheter. Hovedinnholdet er overføring av data, adressering, feilhåndtering og sikkerhet mellom ulike punkter i et nettverk. Teknologien dekker lagdeling, protokoller og infrastrukturen som trengs for å knytte brukere og maskiner i private nettverk, offentlige nettverk og internett.

Infrastruktur består av fysiske komponenter som kabler, fibre, trådløse signaler og mellomliggende utstyr som switcher, rutere og tilgangspunkter. Programvare inkluderer operativsystemer, nettverksprotokoller og administrasjonsverktøy. De mest kjente referansemodellene er OSI-modellen og TCP/IP-modellen, som gir et rammeverk for hvordan data pakkes, adresseres og rutes mellom noder.

Nettverk deles ofte inn i lokale nettverk (LAN), områdernettverk (MAN) og bredbåndsnettverk (WAN). Trådløse teknologier som WLAN, Bluetooth og mobilkommunikasjon (f.eks. 4G/5G) utvider koblingen til å inkludere mobile enheter. Internett og intranett er viktige anvendelser, mens trender som programvaredefinert nettverk (SDN), nettverksfunksjonalitet virtualisering (NFV) og edge computing påvirker hvordan nettet styres og leverer tjenester. IoT-enheter og skytjenester påvirker trafikkmønstre og sikkerhetskrav.

Sikkerhet, tilgjengelighet og pålitelighet er sentrale hensyn i nettverksteknologi. Standardisering og interoperabilitet mellom produkter fra ulike leverandører er viktig for å sikre kompatibilitet. Planlegging, overvåkning, feilsøking og sikkerhetspraksiser som kryptering, autentisering og segmentering er nødvendig i daglige operasjoner.