nettverksprotokoller

Nettverksprotokoller er regler som gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere over et nettverk. De definerer hvordan data pakkes, adresseres, overføres, og hvordan feil oppdages og rettes opp, samt hvordan forbindelser etableres og avsluttes.

De følger ofte en lagdeling, som OSI-modellen eller TCP/IP-modellen. OSI-modellen har syv lag, mens TCP/IP-modellen har fire; i praksis er protokollene knyttet til hvert lag.

Nøkkelprotokoller inkluderer på nettverkslaget IP for adressering og ruting, og ICMP for kontrollmeldinger; på transportlaget finnes TCP, som gir pålitelig forbindelsesorientert overføring, og UDP, som er raskere og forbindelsesfri.

På applikasjonsnivå finner vi HTTP/HTTPS for nettsider, FTP for filer, SMTP/IMAP/POP3 for e-post, DNS for navneoppslag, SSH for sikker fjerninnlogging, og TLS for kryptering av mange protokoller.

Rutingsprotokoller styrer hvordan pakker flyttes mellom nettverk: BGP, OSPF og RIP er eksempler. På det lokale nettet bruker enhetens ARP for å koble IP-adresser til fysiske MAC-adresser; ofte brukes også datalink-protokoller som Ethernet.

Sikkerhet og standardisering: TLS og IPsec gir kryptering og dataintegritet. Utvikling og publisering av protokoller skjer i hovedsak gjennom IETF og RFC-dokumenter, mens ISO og ITU ofte setter overordnede standarder.

Oppsummering: Nettverksprotokoller gjør mulig interoperabilitet og effektiv kommunikasjon ved å definere regler for pålitelighet, konfidensialitet og ytelse på tvers av nettverkslag.