lagringsvev

Lagringsvev er et nettverksbasert rammeverk som kobler lagringsenheter, servere og klienter til et felles, skalerbart lagringsmiljø, med sikte på rask tilgang til data og enkel administrasjon. Målet er å muliggjøre sentralisert lagring og deling av data på tvers av flere systemer og lokasjoner.

Komponenter i et lagringsvev inkluderer lagringssystemer eller Arrays som tilbyr blokklagring eller filbasert lagring, verts- eller applikasjonsservere som fungerer som initiatorer, nettverksinfrastruktur som switcher og directorer, samt protokoller og standarder som muliggjør kommunikasjon mellom enheter. Vanlige protokoller er Fibre Channel (FC), iSCSI og Fibre Channel over Ethernet (FCoE) for SAN-løsninger, samt Ethernet-baserte protokoller for NAS og nyere NVMe-over-Fabrics (NoF) som muliggjør høyere ytelse og lavere ventetid. Lagringsvester kan være basert på blokkbasert tilgang (SAN) eller filbasert tilgang (NAS) avhengig av protokoll og behov.

Arkitekturen i et lagringsvev omfatter ofte initiatorer (servere som trenger tilgang), mål (lagringsressurser), og administrasjonsfunksjoner som zoning, LUN-masking og autentisering. Nettverk og sikkerhet er sentrale, med isolasjon av lagringstrafikk, redundante veier og muligheter for datasikkerhet under transport og i hvile. Multipathing og feiloverkonfigurasjoner forbedrer pålitelighet, mens funksjoner som replikering, snapshots og backup støtter databeskyttelse og disaster recovery.

Fordeler med lagringsvev inkluderer lavere ventetid, høyere gjennomstrømning, skalerbarhet og sentral administrasjon. Typiske bruksområder er databasedystemer, virtuelle miljøer, høyytelses beregninger og regelmessig backup og katastrofegjenoppretting. Lagringsvev skiller seg fra direktelagring (DAS) gjennom sentralisering og nettverksbasert tilgang, og fra nettverkslagring (NAS) ved evnen til å støtte både blokk- og filbaserte tjenester i varierte konfigurasjoner.