sentralisert

Sentralisert beskriver en organisasjonsform eller beslutningsprosess der beslutningsmyndighet og kontroll er konsentrert hos et sentralt nivå, ofte hos en sentral myndighet eller toppledelse, mens lokale eller operative enheter har begrenset autonomi. Begrepet brukes i politisk og administrativ sammenheng for å beskrive hvordan makt og ansvar fordeles mellom nasjonale eller regionale sentrale organer og lokale institusjoner. Det står i stil med motsatsen desentralisering, som innebærer overføring av myndighet til underliggende nivåer.

I offentlig sektor innebærer sentralisering ofte at standardiserte prosedyrer, politikk og beslutninger utformes og pålegges sentralt, med mål om enhetlighet, effektiv ressursbruk og tydelig ansvarsplassering. Innen næringslivet kan sentralisering bety at strategisk beslutningsmyndighet og viktige funksjoner samles hos toppledelsen eller et hovedkontor, i stedet for å dele ansvar og beslutning til regionale avdelinger. Innen informationsteknologi refererer sentralisering til lagring og behandling av data i sentrale systemer fremfor distribuert, lokalt kontrollerte løsninger.

Fordeler ved sentralisering inkluderer potensielt bedre koordinering, ensartede standarder, skalaeffekter og enklere overvåkning av politikk og budsjetter. Ulemper kan være redusert lokal tilpasning, langsommere beslutningstider på grunn av sentral kontroll, større sårbarhet for feilsituasjoner i ett sentralt punkt og risiko for byråkratisk størrelse.

Dagens praksis viser ofte blandingsmodeller der noen beslutninger sentraliseres mens andre tilpasses lokalt, spesielt i komplekse systemer som offentlig tjenesteyting og store organisasjoner.