koronarsirkulasjon

Koronarsirkulasjon, eller koronarsirkulasjon, er blodsirkulasjonen som forsyner hjertets muskelvev (myokardiet) med oksygen og næringsstoffer. Den inkluderer koronararterier som stammer fra aorta ved aortas sinuser og forgrener seg i et omfattende nettverk av små arterier og arterioler, samt et venøst system som drenerer blodet via koronarsinus til høyre atrium. De viktigste arteriene er venstre koronararterie, som deler seg i the left anterior descending (LAD) og left circumflex (LCx) grener, og høyre koronararterie (RCA). Koronarvener samles i koronarsinus og tømmes i høyre atrium.

Hjertets koronarkar har hovedsakelig perfusjon i diastolen. Under systolen presses de subepikale og subendokardielle karene av den kontraherende myokard, noe som begrenser blodstrømmen til hjertemuskelen i denne fasen. Koronar blodflyt styres av blodtrykk, lokale metaboliske faktorer og autoregulering, slik at blodstrømmen tilpasses hjertets kontraksjon og aktivitet. Metaboliske faktorer som adenosin og nitrogenoksid (NO) fører til vasodilatasjon ved økt myocardielt arbeid. Den nevro-hormonelle innflytelsen er også til stede, men den lokale, metabolske kontrollen er dominerende.

Anatomi og funksjon: Epikardiale (store) koronararterier gir grener til intramurale småarterier og kapillærer som leverer hele myokardiet. Hovedfunksjonen er å opprettholde adekvat oksygenlevering og metabolisme i hjertemuskelen, slik at vesentlige arbeidskrav kan møte.

Patologi og klinikk: Aterosklerotisk sykdom i koronarkar kan føre til angina pectoris, hjerteinfarkt eller andre akutte koronarsyndromer. Tilstander som koronarvaskulær spasme og mikrovasikulær dysfunksjon spiller også en rolle. Diagnostikk omfatter elektrokardiografi, stress-testing, koronarangiografi og CT-angiografi. Behandling omfatter livsstilsendringer, legemidler (statiner, antiplatelet, nitrater, beta-blokkere, ACE-hemmere) og reseksjon av forsnakkede områder ved perkutane koronar intervensjoner eller bypass-operasjon.