kondisjonsfaser

Kondisjonsfaser er faser i et treningsprogram som har som mål å utvikle og forbedre kroppens kondisjon, slik som kardiovaskulær utholdenhet, muskulær utholdenhet og funksjonell kapasitet. Begrepet brukes blant trenere, idrettsutøvere og rehabiliteringsfagfolk. En fase er en logisk enhet med spesifikke mål, lengde og treningsbelastning, og den passer inn i en større periodisering av treningsåret.

En vanlig inndeling følger ofte en forberedende/basefase, en bygg/utviklingsfase, en topp-/konkurransefase og en restitutions-/recoveryfase. Varighet og innhold av hver fase avhenger av idrett, mål og individuell kapasitet. Innholdet tilpasses slik at belastningen øker gradvis, samtidig som restitusjon og sikker bruk av kroppen ivaretas.

Basefasen fokuserer på å bygge generell aerobic kapasitet, teknikk og motorisk kontroll. Treningsformen består ofte av lav til moderat intensitet og høyt treningsvolum, med vekt på utholdenhet og kvalitetsbevegelser. Bygge-/utviklingsfasen øker intensiteten og innslaget av intervaller, tempoøkter og mer spesifikk trening rettet mot idrettens krav. Toppe-/kvalifiserings-/konkurransefasen prioriterer høy intensitet, kortere arbeidspress og tapering før viktige hendelser for å oppnå maksimal prestasjon. Restitusjons- og restitutionsfasen senker belastningen for å la kroppen tilpasse seg og forebygge overtrening.

Implementering av kondisjonsfaser krever individuell tilpasning og tydelig planlegging av progresjon, variasjon og hvile. Overvåking av treningsrespons, kontroll av intensitet og tidlig oppmerksomhet på tegn på tretthet eller skade er sentralt. Periodisering bidrar til en balansert belastning og riktig tidspunkt for å oppnå ønsket mål.