treningsrespons

Treningsrespons refererer til de fysiologiske og metabolske endringene som oppstår i kroppen som følge av regelmessig fysisk trening. Begrepet deles ofte inn i akutte responser som skjer under treningsøkten og kroniske tilpasninger som utvikles over tid gjennom gjentatt trening.

Akutte responser skjer allerede under aktivitet og betegner hvordan kroppen midlertidig tilpasser seg belastningen. Vanlige akutte responser er økt hjertefrekvens, økt slagvolum og økt totalt blodtilførsel til muskler, økt ventileringsarbeid og endringer i metabolisme som økt laktatproduksjon og endringer i hormonnivåer (for eksempel adrenalin og kortisol). Disse responsene gjør det mulig å opprettholde arbeid under belastning og er helt avhengige av intensitet, varighet og type trening.

Kroniske tilpasninger er de endringene som blir oppnådd etter gjentatt trening over uker og måneder. For kardiovaskulær funksjon fører ofte økt VO2max, større maksimal hjertevolum og slagvolum, samt bedre kapillærnettet i arbeidsmuskulatur. Muskulaturen kan få økt mitochondriell innhold og enzymaktivitet, hypertrofi hos styrketrening og forbedret motorisk effektivitet. Endringer i metabolisme inkluderer bedre insulinfølsomhet og endringer i fett- og karbohydratoksidasjon. Beintetthet og bentetthet kan også forbedres ved belastende trening.

Faktorer som påvirker treningsrespons inkluderer treningsvolum og intensitet, treningsspesifisitet, restitusjon, ernæring og søvn, samt individuelle forhold som alder, kjønn, genetikk og treningsbakgrunn. For å fremme positive tilpasninger er prinsipper som progresjon, variasjon og periodisering viktige, og overveielser om risiko for overtrening bør tas i betraktning. Å overvåke responser gjennom prestasjonsmål og subjektive tegn kan hjelpe til å finjustere treningsprogrammet.