kjernereceptorer

Kjernereceptorer er en familie av lipofile transkripsjonsfaktorer som regulerer genuttrykk etter å ha bundet sine ligander. De virker som sentrale komponenter i hormonell signaloverføring og påvirker utvikling, metabolisme, vekst og immunrespons.

Struktur og aktivering: De fleste kjernereceptorer har en transaktivatorisk N-terminaldomen, et DNA-bindende domen med zinkfingere, en lugn lenke og en ligandbindende domain. I fravær av ligand kan receptorene være cytoplasmiske og bundet til chaperoner; ved ligandbinding danner de ofte dimere (ofte som heterodimer med RXR) og transporteres til kjernen hvor de binder spesifikke hormonsvarselementer i promoterregioner og regulerer transkripsjon.

DNA-binding og regulering: De binder til DNA-sekvenser kjent som hormonsvarselementer (HRE) ved hjelp av det zinkfingrede DNA-bindingsdomenet. Bindingen fører til rekruttering av koaktorer og kromatinremodellering som aktiverer transkripsjon, eller til rekruttering av corepressors når ligand mangler eller ved antagonister, og dermed transkripsjonshemning. Mange kjernereceptorer fungerer som heterodimerer med RXR (retinoid X-reseptor).

Familier og eksempler: Inneværende reseptorer inkluderer steroidreseptorfamilien (glukokortikoid GR, mineralokortikoid MR, østrogen ER, progesteron PR, androgen AR), skjoldbruskkjertelreseptorer TRα/β, retinoidreseptorer (RAR, RXR), vitamin D-reseptor VDR og peroxisom proliferator-aktiverte reseptorer PPAR. Det finnes også orphan reseptorer hvor den naturlige liganden ikke er kjent.

Betydning og klinikk: Kjernereceptorer regulerer mange livsviktige prosesser og er mål for legemidler som glukokortikoider, østrogenmodulerende midler, PPAR-agonister og vitamin D-derivater. Forskning fokuserer på ligander til orphan reseptorer og deres rolle i sykdommer som kreft, diabetes og inflammatoriske tilstander.