transkripsjon

Transkripsjon er prosessen der informasjon omformes fra ett symbolsystem til et annet. Begrepet brukes i flere felt, blant annet lingvistikk, biologi og språk- og lydteknologi.

I lingvistikken refererer transkripsjon til å skildre tale med skrift. To hovedtyper er bred (fonetisk eller fonemisk) transkripsjon. En bred transkripsjon gengir bare relevante lydoverlikninger med forenklede symboler, mens en smal, fonetisk transkripsjon bruker IPA-symboler og diakritiske tegn for detaljer som aspirering eller nasalering. IPA er standarden i moderne lingvistisk transkripsjon, mens andre systemer som SAMPA har vært brukt.

I molekylærbiologi betegner transkripsjon prosessen der RNA-polymerase kopierer en DNA-sekvens til et RNA-molekyl, som første steg i genuttrykk. Transkribert RNA (for eksempel mRNA) brukes senere i proteinsyntese. Transkripsjonen reguleres av promoterregioner og ulike transkripsjonsfaktorer.

Innen tale- og språkteknologi er transkripsjon ofte den manuelle eller automatiserte omformingen av lydopptak til tekst. Dette inkluderer tidskoding, notasjon av pauser, fyllord og andre talefeil, og brukes i forskning, arkivering og utvikling av stemme-til-tekst-systemer.

I musikk refererer transkripsjon til å nedskrive et verk fra en innspilling eller fra improvisasjon til notasjon, slik at det kan fremføres av andre instrumenter eller stemmer.