jordødeleggelser

Jordødeleggelser, ofte kalt jordforringelse, er prosesser som reduserer jordas evne til å støtte økosystemer og landbruk. Begrepet omfatter erosjon, kompaksjon, nedbrytning av organisk materiale, salinisering og forsuring, samt forurensning. Jordens produktivitet, vannlagringsevne og biologisk mangfold blir svekket.

Årsaker inkluderer både naturkrefter og menneskelig aktivitet: erosjon og vind, kraftig nedbør og tørke, deforestasjon, overbeiting, intensiv jordbearbeiding, dårlig irrigasjon og drenering. Klimaendringer øker eksponering og risiko for jordødeleggelser.

Konsekvenser: lavere avlinger, større sårbarhet for tørke og flom, tap av jordstruktur og næringsstoffer, økt avrenning og sedimenttransport til vassdrag, samt frigjøring av karbon og redusert karbonlagring i jord.

Geografisk forekomst og risikoområder: jordødeleggelser opptrer i særlig grad i tørre og semi-tørre regioner, på skråninger og i områder med intensivt landbruk eller skogbruk som fører til erosjon. Risikoen øker der vannforvaltning er dårlig og landbruket er avhengig av lite jorddekke.

Forebygging og forvaltning: tiltak inkluderer bærekraftig landbruk som dekkevekster, vekselbruk og redusert jordbearbeiding, terrasser og kantsoner for erosjon, vind- og trebarrierer, samt god vannforvaltning og tilførsel av organisk materiale. Politikkutforming, riktig arealbruk og kontinuerlig overvåking er også viktig.

Overvåking og forskning: jordkvalitetsindikatorer og erosjonstall målt i tonn per hektar per år, samt bruk av fjernmåling og feltstudier, bidrar til kartlegging og beslutninger. Internasjonale initiativer som FAO Global Soil Partnership og IPCC gir rammer og anbefalinger.