jonbalansen

Jonbalansen, eller elektrolyttbalanse, er kroppens tilstand der konsentrasjonen av ioner i kroppsvæsker holdes innenfor smale grenser. Balansen mellom positive og negative ladninger er avgjørende for cellers membranpotensial, væskebalanse, syre-base-status og nevromuskulær funksjon. En stabil jonbalanse bidrar også til normal hjerte- og muskelaktivitet samt beinhelse.

Reguleringen skjer primært gjennom nyrene, men også via hormoner og åndedrettssystemet. Nyrer filtrerer og reabsorberer natrium, kalium, klorid og bicarbonat, og bidrar til å opprettholde osmotisk likevekt. Hormoner som aldosteron, antidiuretisk hormon og parathormon styrer konsentrasjoner av Na+, K+, Ca2+ og PO4 3-. Lunger og andre veier deltar i syre-base-balansen ved å regulere CO2-nivået.

De viktigste ionene inkluderer natrium (Na+), kalium (K+), klorid (Cl-), bicarbonat (HCO3-), kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+) og fosfat (PO4 3-). Hver av disse har ulike roller innen væskebalanse, nerve- og muskelfunksjon, syre-base-regulering og bein- eller tennerelatert biologi.

Måling av jonbalansen gjøres gjennom standard serum-elektrolyttanalyse og blodgassanalyse, med tester for Na+, K+, Cl-, HCO3-, Ca2+ og Mg2+. Årsaker til ubalanse inkluderer væsketap ved svette, oppkast eller diaré, nyre- eller leverlidelser, bruk av diuretika, endokrine sykdommer eller skade.

Symptomer varierer etter hvilke ioner som er for lave eller for høye og kan omfatte muskelsvakhet, kramper, forvirring, hjertearytmier eller kramper. Alvorlige ubalanser kan være livstruende og krever rask behandling, ofte intravenøs væske- og elektrolyttilførsel samt justering av medisiner.