åndedrettssystemet

Åndedrettssystemet er kroppens system for gassutveksling mellom organismen og omgivelsene. Det består av luftveiene (øvre og nedre) og lungene, samt muskler som driver ventilasjonen. De øvre luftveiene omfatter nese, nesehule og svelg; de nedre inkluderer strupehode (larynx), luftrør (trakea), bronkier, bronkioler og alveoler. Lungene er omsluttet av pleura og inneholder millioner av alveoler hvor gassutvekslingen foregår. Diaphragma og mellomribs- muskulaturen skaper ventilasjon ved å bevege brystkassen og dermed trekke luft inn og ut.

Hovedfunksjonen er å tilføre oksygen til blodet og fjerne karbondioksid fra det. Oksygen diffunderer inn i blodet via alveolene og binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer; CO2 diffunderer ut i alveolene og pustes ut.

Styring av åndedrettet skjer i hjernestammen (medulla oblongata og pons) med påvirkning fra kjemoreseptorer i karotid- og aortaarteriene. CO2, pH og oksygeninnhold regulerer frekvens og dybde på pusten.

Beskyttelse mot skadelige stoffer oppnås gjennom mukociliær transport og immunforsvaret; hoste og nysing bidrar til å fjerne irritanter.

Vanlige tilstander inkluderer astma, KOLS, pneumoni og influensa-komplikasjoner. Diagnostikk omfatter spirometri, bildediagnostikk og blodgassmåling; behandling inkluderer bronkodilatoren, antiinflammatoriske legemidler, oksygenbehandling og i alvorlige tilfeller mekanisk ventilasjon.

Utvikling og aldring påvirker systemet: nyfødt lungentilstand og surfaktant er viktig for tidlig funksjon, og med alderen reduseres elastisitet og respirasjonsmuskulatur, noe som kan øke risiko for infeksjoner og respiratoriske problemer.