informasjonslekkasjer

Informasjonslekkasjer er uautorisert spredning eller eksponering av konfidensiell informasjon fra en organisasjon til uvedkommende. Lekkene kan være resultat av sikkerhetsbrudd, menneskelig feil eller bevisst misbruk av ansatte eller eksterne aktører. De berører ofte personopplysninger, forretningshemmeligheter eller statlige data og kan oppstå i både offentlig og privat sektor.

Lekkasje kan skje gjennom ulike kanaler, som datainnbrudd, e-post med vedlegg som er feil adressert, brukerfeil eller feilkonfigurerte systemer og skyløsninger. Årsaker inkluderer hacking, phishing, skadevare, utilstrekkelige tilgangskontroller, manglende kryptering og svake eller delte passord. Innsidereaktiviteter – enten utilsiktede eller ondsinnede – bidrar også.

Konsekvensene av informasjonslekkasjer kan være betydelige: økonomiske tap, omdømmeskade, tap av tillit og juridiske eller regulatoriske sanksjoner. I Norge og EU gjelder regler om personvern og varsling ved datainnbrudd, for eksempel etter GDPR og nasjonale tilsynsmyndigheter som Datatilsynet. Berørte organisasjoner kan måtte varsle berørte personer og myndigheter og iverksette oppfølgings- og forbedringstiltak.

Forebygging av lekkasjer bygger på en helhetlig sikkerhetspraksis: klassifisering av data, tilgangskontroll og minste privilegium, kryptering i hvile og i transitt, og segmentering av nettverk. Anbefalte tiltak inkluderer regelmessig sikkerhetsopplæring, risikovurderinger, sterke autentiseringsmetoder og sikkerhetskopiering og beredskapsplaner. Det er også viktig å bruke data- og tilgangsovervåkning, tydelige policyer og regelmessige sikkerhetsvurderinger.

Organisasjoner bør ha hendelsesresponsprosesser for å oppdage, begrense og undersøke lekkasjer raskt. Regelmessige tester av sikkerheten, som penetrasjonstesting og beredskapsøvelser, kan redusere risikoen for lekkasjer. Økende bruk av skytjenester og samarbeid mellom plattformer krever ekstra fokus på datakryptering, tilgangsstyring og leverandørstyring.