tilgangskontroller

Tilgangskontroller er prosessen og mekanismene som begrenser hvem som kan få tilgang til ressurser, og under hvilke omstendigheter. Formålet er å beskytte konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved å sikre at bare autoriserte personer eller systemer kan gjøre bestemte handlinger.

Grunnleggende elementer i tilgangskontroller er identifikasjon, autentisering, autorisering og revisjon. Identifikasjon lar en bruker eller en enhet presentere seg. Autentisering bekrefter identiteten gjennom passord, kryptografi, biometriske data eller andre bevis. Autorisering bestemmer hvilke handlinger eller ressurser den identiteten har rett til. Revisjon registrerer hendelser og tilgangsmønstre for senere etterprøving og overvåking.

Modeller og tilnærminger inkluderer DAC (discretionary access control), MAC (mandatory access control), RBAC (rollebasert tilgangskontroll) og ABAC (attributtbasert tilgangskontroll). DAC gir eiere stor frihet til å angi tilgang; MAC bruker sentrale policyer og ofte strengere kontroll; RBAC tildeler rettigheter basert på roller; ABAC bruker egenskaper ved bruker, ressurs og kontekst for å avgjøre tilgang.

Implementering skjer i operativsystemer, applikasjoner, nettverk og fysiske områder. Kontrollmekanismer inkluderer tilgangskontrollister (ACL), fil- og mapetillatelser, policybaserte regler, tokenbasert autentisering, Single Sign-On, smartkort og biometrisk autentisering. Fysisk tilgangskontroll bruker kortlesere og låsesystemer for bygninger og områder.

Forvaltning og praksis vektlegger minste privilegium, separasjon av plikter, regelmessig gjennomgang av rettigheter og hendelseshåndtering. Multifactoraautentisering forbedrer sikkerheten, og overholdelse av policyer og personvernregler er viktig. Tilgangskontroller utgjør en sentral del av IKT-sikkerhet og integreres ofte i IAM-systemer for helhetlig styring og rapportering.