immunreaksjon

En immunreaksjon er kroppens reaksjon på et antigen utløst av immunsystemet. Reaksjonen kan være beskyttende ved bekjempelse av infeksjoner, men den kan også være skadelig hvis den blir overdreven eller rettet mot kroppens egne vev. Immunreaksjoner oppstår når immunsystemet gjenkjenner molekyler som virker fremmede eller unormale, for eksempel virus, bakterier, allergener eller transplanterte vev.

Den medfødte immunreaksjonen skjer raskt og involverer fagocytter som makrofager og neutrofile, dendritiske celler og komplement, ledsaget av inflammasjonsmediatorer som cytokiner. Den adaptive immunreaksjonen er mer spesifikk og involverer T- og B-celler som gjenkjenner spesifikke antigener og produserer antistoffer, som IgG og IgE, i tillegg til å utvikle immunologisk hukommelse for fremtidige møter med samme antigen.

Immunreaksjoner deles ofte inn i hypersensitivitetsreaksjoner, hvorav fire hovedtyper er beskrevet: Type I er umiddelbar allergi (IgE-mediert) og kan føre til kløe, utslett og i alvorlige tilfeller anafylaksi. Type II er cytotoksisk ved at antistoffer binder til celleflateantigener. Type III involverer immunkomplekser som avleires i vev og forårsaker betennelse. Type IV er forsinket og T-cellemediert, som ved kontakttdermatitt og enkelte infeksjoner.

Eksempler på immunreaksjoner inkluderer responser mot patogener, allergiske sykdommer som pollinose og matallergi, autoimmune sykdommer der immunsystemet angriper kroppens egne vev, og avstøtningsreaksjoner etter transplantasjon. Klinisk kan immunreaksjoner gi feber, hevelse og nedsatt organfunksjon ved alvorlige tilfeller. Behandling fokuserer ofte på å dempe den skadelige overreaksjonen og å unngå utløsere, med tiltak som antihistaminer, kortikosteroider, immunmodulerende legemidler og, ved allergier, immunterapi.