hodebrudd

Hodebrudd er et medisinsk begrep som beskriver frakturer i hodeskallen som følge av slag mot hodet eller andre høyenergitraumer. Begrepet brukes ofte som synonym for hodeskallefraktur. Skallefrakturer kan være lukkede eller åpne og forekommer både isolert og i kombinasjon med hjerneskade.

Årsaker inkluderer fall, trafikkulykker, vold og idrettsskader. Vanlige typer er lineær fraktur, deprimert (nedsunket) fraktur og basale (basilar) skallefrakturer. Åpne frakturer har kontakt med hjerne eller hud og bærer større infeksjonsrisiko.

Symptomer og tegn varierer, men typiske forhold inkluderer hodepine, lokal smerte og ømhet i kraniet, bevissthetsforstyrrelser, svimmelhet, kvalme eller oppkast, og mulige blødninger fra sår, nese eller øre. Lekkasje av cerebrospinalvæske (CSF) kan forekomme ved enkelte frakturer, spesielt åpne eller basale frakturer.

Diagnose stilles ved klinisk vurdering og bildediagnostikk. CT-skanning av hodet er standard i akuttmottak; røntgenbilder brukes mindre i dag. Basale frakturer vurderes også med CT og kliniske tegn.

Behandling følger ATLS-prinsippene (stabilisering av luftveier, respirasjon og sirkulasjon). Mange lukkede frakturer lar seg behandle konservativt, men kan kreve kirurgi hvis det er en depressiv eller åpnet fraktur; infeksjonsrisiko ved åpne frakturer gjør antibiotikaprofylakse vanlig. Overvåkning for tegn til intrakraniell komplikasjon er viktig.

Prognose varierer mye avhengig av tilstedeværende hjerneskade. Isolerte skallefrakturer uten hjerneskade har ofte god prognose, mens samtidige hjerneskader forverrer utkommet. Forebygging inkluderer bruk av hjelm ved høyenergitraumer og fallforebygging.