herprofilering

Herprofilering er praksisen å samle inn og analysere opplysninger om en person eller en gruppe for å konstruere en profil som kan brukes til å forutsi egenskaper, atferd eller risiko. Prosessen kan involvere data fra offentlige registre, kjøps- og atferdsdata, sosiale medier og andre kilder, og den søker ofte å trekke slutninger om alder, kjønn, yrke, interesser eller tilbøyeligheter basert på mønstre i dataene.

Anvendelser omfatter markedssegmentering og tilpasset tilbud, personalutvelgelse i HR, sikkerhet og kriminalitetsforebygging, og forskning. Metodene varierer fra enkle demografiske analyser til avanserte statistiske modeller og maskinlæring, hvor algoritmer prøver å koble data til sannsynlige egenskaper eller hendelser.

Lovverk og etikk: Behandling av personopplysninger reguleres av GDPR i EU/EØS og norsk personopplysningslov. Behandlingen må ha rettslig grunnlag, følge prinsippene om formålsbegrensning og dataminimering, være transparent og gi den registrerte innsynsrett, korrigering og sletting. Bruken av herprofilering vurderes også opp mot anti-diskrimineringsregler og retten til privatliv. Organisasjoner trenger tydelig ansvar, dokumentasjon og mekanismer for tilsyn.

Utfordringer og debatt: risiko for feilaktige eller skjevheter, bias i treningsdata og diskriminering. Kritikk peker på at profiler ofte trekker generelle konklusjoner som ikke gjelder enkeltindivider. For å begrense risikoene kreves rettslig samsvar, menneskelig tilsyn, evalueringsrammer og mulighet for å få rettet feil.

I praksis varierer bruken mellom sektorer og land, og det pågår en løpende debatt om balansen mellom nytte og personvern.