prinsippene

Prinsippene er det definitive flertallsordet av prinsipp i norsk bokmål og nynorsk, og betegner grunnleggende retningslinjer, regler eller antagelser som ligger til grunn for et system, en praksis eller en tankeretning. De fungerer som referansepunkter for beslutninger og vurderinger, og kan være universelle eller spesifikke avhengig av kontekst. I praksis brukes prinsippene for å beskrive hva som er viktig, rettmessig eller effektivt i en gitt sammenheng.

Ordet prinsipp har røtter i latin principium og har kommet inn i norsk via germanske språk. I nynorsk og bokmål følger bøyningsmønsteret vanlige prinsipp – prinsippet – prinsippene (ubestemt flertall, bestemt entall, bestemt flertall). Prinsippene kan dermed ta ulike former avhengig av setningsfremstilling og kontekst.

Prinsippene brukes i mange fagområder og sammenhenger, blant annet i politikk, jus, etikk, vitenskap, design og næringsliv, som rammeverk for mål, regler og handlinger. De beskriver ofte hva som bør etterstrebes, og hvordan beslutninger bør vurderes og rettferdiggjøres. En vanlig måte å presentere prinsippene på er som en liste eller et rammeverk der hvert prinsipp er tydelig definert og begrunnet.

En viktig funksjon er at prinsippene kan fungere som kontroller eller kvalitetsmål i praksis, og de kan suppleres av spesifikke regler, prosedyrer eller standarder. Konflikter mellom prinsipper blir ofte adressert ved å prioritere eller balanse dem i samsvar med mål og verdier i den aktuelle konteksten.

Se også: Etiske prinsipper, designprinsipper, vitenskapelige prinsipper, rettslige prinsipper.