fosforkretsløpet

Fosforkretsløpet er en biogeokjemisk syklus som beskriver hvordan fosfor beveger seg mellom berggrunn, jord, vann og levende organismer. Fosfor forekommer primært i fosfatmineraler i berggrunn og i organisk materiale. Fordi fosfor stort sett ikke forekommer som gass, er syklusen langsom på geologiske tidsskalaer.

Hovedreservoirer i fosforkretsløpet er berggrunn og mineraler som inneholder fosfat (for eksempel apatitt), jord og sedimenter, og marine og ferskvannsmiljøer. Fosfor finnes også i levende organismer og i avfall. Fordi det knapt finnes i atmosfæren, flyttes fosfor mellom reservoarene gjennom fysiske og biologiske prosesser.

Nøkkelprosesser er forvitring av fosfatmineraler som frigjør fosfor til jord og vann; opptak av fosfor av planter og mikroorganismer; dannelse av organisk fosfor i levende celler; nedbrytning og mineralisering som frigjør fosfor igjen; og sedimentasjon som fanger fosfor i bunnsedimenter og berggrunn. Langsiktige geologiske prosesser kan transportere fosfor til og fra overflaten over millioner av år.

Mennesker påvirker fosforkretsløpet vesentlig gjennom gruvedrift og bruk av fosforholdige gjødselmidler, samt avrenning fra jordbruk og avløp. Dette kan føre til økt fosfortilførsel til innsjøer og kystområder, noe som ofte forårsaker eutrofiering og oksygenmangel i vannmiljøer. Forvaltning fokuserer på reduksjon av avrenning, gjenvinning og bærekraftig bruk av fosforressursene.

Fosfor er essensielt for fysiologiske molekyler som DNA, RNA og ATP, og fosforkretsløpet påvirker produktiviteten i økosystemer og landbruk. Fordi fosforklager er begrenset og lite gjenopprettelige raskt, er kunnskap om syklusen viktig for miljø- og ressursforvaltning.