fosfatmangel

Fosfatmangel er en tilstand der fosfatnivået i blod eller vev, eller i jord, er lavt. Fosfat er et livsviktig mineral som inngår i energimetabolismen (ATP), byggesteiner i DNA og RNA, mineralisering av bein og tenner, samt i cellulære signaleringsprosesser. Hos planter er fosfor også viktig for utvikling av røtter, blomstring og fruktsetting.

Årsaker hos mennesker inkluderer utilstrekkelig kosthold, malabsorbsjon (for eksempel ved cøliaki eller inflammatorisk tarmsykdom), økt behov ved vekst eller svangerskap, og redistribuering ved refeeding-syndrom eller insulinbehandling. Økt fosfat-tap kan forekomme ved diaré, bruk av diuretika, hyperparatyreoidisme og vitamin D-mangel. Alkoholisme og alvorlig sykdom kan også øke risikoen.

Symptomer på lavt fosfat kan være tretthet, muskelsvakhet, parestesier, ben- og skjelettsmerter (osteomalasi hos voksne, rakitt hos barn), og i alvorlige tilfeller hemolytisk anemi eller respirasjonsmuskelsvikt. Diagnose stilles vanligvis ved måling av serum fosfat, ofte i tråd med korrigert kalsium. Vurdering inkluderer også parathyreoideahormonnivå (PTH), vitamin D-status og urinfosfat for å fastslå årsak. Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden: milde til moderate tilfeller behandles med kostholdsendringer og/eller oral fosfattilskudd, mens alvorlige tilfeller krever intravenøs fosfat under tett overvåkning for å unngå hypokalsemi og overkorreksjon.

Forebygging fokuserer på tidlig identifikasjon av risikogrupper (underernæring, alkoholbruk, refeeding) og regelmessig overvåking av fosfatnivå ved behov. Fosfatmangel i jord omtales også: lav tilgjengelighet av fosfor i jord kan føre til redusert vekst og avling hos planter, og tiltak inkluderer fosfatgødsel, justering av jord-pH og bruk av mykorrhizasopp.