underernæring

Underernæring er en tilstand preget av utilstrekkelig inntak av energi eller næringsstoffer, nedsatt absorpsjon eller økt behov. Den kan være akutt eller kronisk, og rammer alle aldersgrupper, men særlig små barn og personer i sårbare levekår i lavinntektsland. Langvarig underernæring svekker immunforsvaret, hemmer vekst og øker risikoen for infeksjoner og dødelighet.

Vanlige former er marasmus (energi- og proteinmangel) og kwashiorkor (proteinmangel med væskeansamling). Mikronæringsmangel som jern, vitamin A og jod er også utbredt. Mange tilfeller består av blandede mangler, og alvorlig underernæring øker risiko for infeksjoner, nedsatt utvikling hos barn og dødelighet.

Årsaker inkluderer utilstrekkelig kosthold og matmangel, sårbare levekår, manglende tilgang til trygge og næringsrike matvarer, sykdom som reduserer appetitt eller absorpsjon, samt økt behov ved vekst eller rekonvalesens. Sosiale forhold, tilgang til helsetjenester og vann- og sanitærforhold spiller viktige roller.

Diagnose baseres på antropometri og kliniske tegn. Viktige målinger er vekt-for-høyde, høyde-for-alder og vekt-for-alder, samt tegn på vitamin- og mineralmangel. Laboratorieprøver kan avklare spesifikke mangler.

Behandling innebærer rehabilitering med energirik og næringsrik kost, ofte via spesialiserte terapier som ready-to-use therapeutic foods ved akutt underernæring hos barn, samt behandling av infeksjoner og korrigering av mangler med tilskudd. Forebygging fokuserer på mattrygghet, amming, kostholdsforbedringer, fortifikasjon og målrettede tilskudd.