ernæringsforstyrrelser

Ernæringsforstyrrelser er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker kroppens ernæringsstatus, enten gjennom utilstrekkelig eller overskudd av næringsstoffer eller gjennom mangel på spesifikke mikronæringsstoffer. Tilstander innen ernæringsforstyrrelser spenner fra underernæring og overvekt til mikronæringsmangler som jern, folat, vitamin A og D, og jod. De opptrer ofte i kombinasjon med andre medisinske tilstander og sosiale faktorer.

Årsaker inkluderer utilstrekkelig matinntak på grunn av sårbarhet i mattilgjengelighet eller kostholdsvaner, økt behov ved vekst eller sykdom, nedsatt absorpsjon i fordøyelsessystemet, samt kroniske sykdommer som inflammatoriske tarmsykdommer, leversykdom, nyresykdom eller endokrine forstyrrelser. Risiko er særlig høy hos barn, eldre, gravide og personer med lav inntekt eller begrenset tilgang til variert kosthold.

Diagnostikk baseres på klinisk vurdering av vekt og vekst hos barn, kroppssammensetning (for eksempel BMI hos voksne), samt kostholdsanamnese. Laboratorieprøver kan undersøke status for jern, folat, vitamin B12 og andre mikronæringsstoffer, samt anemi og metabolske indikatorer.

Behandling retter seg mot å korrigere ernæringsmangler, adressere underliggende årsak og forbedre matvaner og næringsinntak. Dette kan innebære ernæringsterapi, kosttilskudd og i noen tilfeller medisinsk behandling. På befolkningsnivå arbeides det med forebyggende tiltak som forbedret mattrygghet, tilgang til variert kosthold, berikning eller tilsetning av viktige næringsstoffer i matvarer, samt tidlig screening av risikogrupper.