cellemotilitet

Cellemotilitet betegner evnen hos celler til å bevege seg og reorganisere seg i rommet. Bevegelse er sentralt i utvikling, immunforsvaret, vevsskadeleging og helingsprosesser, og spiller også en viktig rolle i kreftmetastase. Motiliteten skjer gjennom koordinert omorganisering av cytoskelettet og celleadhesjoner.

Cellemotilitet drives av cytoskjelettet, særlig aktinfilamenter, aktinpolymerisering og myosin II-aktivitet. Ved fronten oppstår utvekster som lamellipodier og filopodier, mens bakenden trekker seg tilbake. Adhesjoner til ekstracellulær matriks via integriner og focal adhesioner muliggjør fremdrift, mens adhesjonene løsner i bakre del. Noen celler kan også bevege seg ved blebbing. I tillegg kommer motilitet gjennom cilia og flageller hos visse celletyper.

Migrasjon forekommer i flere moduser. Mesenkymal migrasjon kjennetegnes av tydelige adhesjoner og ECM-sporing, mens amøboid migrasjon bruker lavadhesive, kontinuerlig bevegelse. Mange celler kan også bevege seg kollektivt som epitelielle lag eller i kjeder, koordinert av celle-cellere later og kjemisk signalering.

Regulering av cellemotilitet involverer signalveier fra vekstfaktorer, G-proteinskoplede reseptorer og PI3K, samt små Rho-family GTPaser som Rac, Cdc42 og Rho som styrer cytoskjelettdynamikk og adhesjon. Mekaniske signaler og celle-til-celle- eller celle-matrix-forbindelser modulerer også bevegelsene.

Betydning: Cellemotilitet er avgjørende for riktig vevsmorfologi i utvikling, immunsystemets trafikk av leukocytter, sårtilheling og vevsskadehåndtering. Dysregulering er koblet til invasjon og metastase hos kreftceller.

Studier av cellemotilitet bruker live-cell imaging, kjemotaksis- og durotaksis-eksperimenter, samt teknikker som traction force microscopy for å måle krefter som genereres under bevegelse.