celleadhesjoner

Celleadhesjoner er prosesser der celler binder seg til hverandre og til ekstracellulær matriks (ECM), noe som skaper vevets struktur og muliggjør kommunikasjon mellom celler. Adhesjon er viktig for morfogenese, vevstabilitet og signalering som påvirker vekst, overlevelse og migrasjon.

Celle-til-celle adhesion og celle-til-matriks adhesjon er de to hovedkategoriene. Celle-til-celle binding skjer via junctions og adhesionmolekyler som cadheriner, som fungerer sammen med cateniner og cytoskjelettet. Celle-til-matriks binding involverer integriner koblet til ECM-molekyler som fibronectin, laminin og kollagen, og kobles til cytoskjelettet gjennom fokusale adhesjoner og hemidesmosomer.

Vanlige junction-typer inkluderer adherens junctions (cadheriner), desmosomer (desmogleiner og desmoplakin) som gir mekanisk styrke, tight junctions (claudiner og occludin) som sperrer paracellulær transport, og gap junctions (connexiner) som gir direkte metabolsk kommunikasjon mellom celler. Fokale adhesjoner og hemidesmosomer er sentrale for celle-til-matriks binding og forankring i vev.

Regulering og funksjon: Adhesjonsmolekyler fungerer også som signaleringskroker som påvirker cytoskjelettet, genuttrykk og cellulær skjebne. Under utvikling styrer de celleposisjonering og migrasjon; i vev bidrar de til vedlikehold og heling. I patologier kan nedsatt adhesjon fremme invasiv migrasjon og metastase, eller føre til hud- og nyre-relaterte lidelser ved mutasjoner i adhesjonskomponenter.