motilitet

Motilitet refererer til evnen til å bevege seg eller flytte materiale innenfor eller mellom celler og organismer. Begrepet brukes både om cellulær motilitet, den bevegelsen celler og cellekomponenter kan utføre, og om organismemotilitet, altså evnen til å bevege seg som enkeltindivider eller kollektivt. Motilitet avhenger av energitilgang og riktig samspill mellom cytoskelett, membran og motorproteiner.

Celled motilitet skjer via ulike mekanismer: aktinbasert bevegelse som danner pseudopodier (amoeboid bevegelse), og mikrotubuli-drevet bevegelse i flageller og cilier. Motorproteiner som myosin driver kontraksjon i aktinfilamenter, mens dynein og kinesin transporterer last langs mikrotubuli og gir bølgedannelse i flageller og cilier. Prokaryote organismer har ofte flageller drevet av protonmotitufts kraft eller natriumpumpe, som gir rotasjonsbevegelse.

Organisatorisk motilitet inkluderer peristaltikk i tarmen ved glatt muskulatur og nevrologisk kontroll; sperm motilitet er også avgjørende for befruktning. Sperm motilitet vurderes ofte som progressiv eller ikke-progresiv. Mikroorganismer bruker bevegelse for å søke etter næring og unngå skadelige stimuli. Noen celler kan også bevege seg ved blebbing eller kollektivt ved glidebevegelser.

Tillstand og klinisk relevans: redusert motilitet forekommer i asthenozoospermi, primær ciliær dyskinesi og gastrointestinale motilitetssvikt. Studier av motilitet bruker video-mikroskopi og andre bildediagnostiske teknikker for å måle hastighet, bane og respons på stimuli.