bildediagnostiske

Bildediagnostiske er et fagfelt som bruker medisinske bildemetoder for å stille diagnoser, overvåke sykdomsforløp og veilede behandling. Feltene omfatter både diagnostiske bildestudier og bildeveiledede prosedyrer, og dekker en rekke modaliteter som gir strukturell og funksjonell informasjon om kroppen.

Vanlige modaliteter inkluderer radiografi (røntgen), fluoroskopi, ultralyd, computertomografi (CT), magnetresonansavbildning (MRI) og nukleærmedisin som scintigrafi og positronemisjonstomografi (PET). Valg av modalitet avhenger av klinisk spørsmål, pasientens tilstand og behov for detaljer i struktur eller funksjon.

Praktikere i bildediagnostikk inkluderer radiologer som tolker bilder, radiografer og sonografer som utfører undersøkelsene, og fagpersoner innen nukleærmedisin som administrerer radiotracers og gjennomfører bildeundersøkelser. Arbeidet skjer ofte i tverrfaglige team og i samarbeid med akuttmottak, kirurgi, onkologi og andre spesialiteter.

Sikkerhet og kvalitetskontroll er sentralt. Det gjelder å minimere stråledose gjennom ALARA-prinsippet, vurdere kontraindikasjoner og risiko ved bruk av kontrastmidler, og sikre riktig innstilling av protokoller for å oppnå adekvat bildekvalitet. Pasientinformert samtykke og infeksjonskontroll er også viktige elementer.

Bildediagnostikk brukes bredt, blant annet i akuttmedisin for skaderegistrering, i kreftdiagnostikk og behandlingsovervåking, i nevrologi og ortopedi, samt i intervensjonelle radiologiske prosedyrer som bildeveiledede biopsier og blodkarintervensjoner. Utviklingen skjer i retning av mer detaljerte bilder, raskere protokoller og økt bruk av kunstig intelligens og bildestyrte behandlinger.