Bevegelse

Bevegelse er betegnelsen for forandring av posisjon i rommet over tid. Ordet brukes bredt i norsk for å beskrive fysisk bevegelse, biologisk motilitet, samt mer abstrakte fenomener som sosiale eller kulturelle bevegelser. I vitenskapelige og daglige sammenhenger varierer betydningen med kontekst og presisjon.

I fysikk beskriver bevegelse endringen i posisjon til et objekt i forhold til et referansesystem. Måleenheter inkluderer hastighet, fart og akselerasjon, og bevegelsen analyseres med kinematikk og dynamikk. Lover som Newtons lover forklarer hvordan krefter og masse bestemmer bevegelsens nyanser og baner, som lineær eller sirkulær bevegelse.

I biologi refererer bevegelse til forflytning av organismer eller cellulære komponenter. Mekanismer inkluderer muskler og skjelett hos flercellede organismer, samt cilier, flageller eller cytoskeletmotorer i celler. Begreper som taxis (retning av bevegelse mot eller vekk fra et stimulus) og kinesis (endret bevegelighet som respons på stimuli) beskriver mønstre i bevegelse.

Bevegelse brukes også om grupper som arbeider for politiske eller sosiale endringer. Sosiale bevegelser søker ofte å påvirke offentlig politikk og holdninger, mens kunst- og kulturbevegelser kan forandre estetikk og praksis. I norsk sammenheng har arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen og likestillingsbevegelser spilt viktige roller i samfunn og historie.

Betydningen av bevegelse er derfor kontekstavhengig: i vitenskapen måles og modelleres den; i biologi undersøkes mekanismene som driver den; i samfunn og kultur forstås den som kollektiv handling og endring.