bakgrunnsstrålingen

Bakgrunnsstrålingen beskriver den ioniserende strålingen som omgir oss i hverdagen fra alle kjente kilder, uten at vi har målt spesifikke, tilrettelagte eksponeringer. Begrepet inkluderer naturlig bakgrunnsstråling og menneskeskapte kilder som følger av teknologi og industri. Den effektive dosen måles i millisievert (mSv) og den radioaktive aktiviteten i becquerel (Bq). Globale estimater viser at den naturlige bakgrunnsstrålingen utgjør omtrent 2–3 mSv per år, men nivåene varierer betydelig mellom geografiske områder og høyde.

Naturlig bakgrunn kommer fra tre hovedelementer: kosmisk stråling som treffer jordoverflaten og blir sterkere i høyden; terrestrisk stråling fra radionuklider i jord og berg, særlig uran-238, torium-232 og kalium-40; og intern radioaktivitet i menneskekroppen fra naturlige radionuklider i maten og miljøet. Innendørs radon, en av produktene av uranium-skjemaet, kan utgjøre en betydelig andel av den innvendige strålingsdosen i mange boliger og varierer kraftig etter byggematerialer, geologi og ventilasjon.

Menneskeskapte kilder bidrar også til bakgrunnsstrålingen, blant annet medisinsk bruk av røntgen og CT, radiopharmaka i diagnose og behandling, samt industrielle og forskningsmessige anvendelser av radioaktive materialer. Historisk har nedfall fra atombomber og enkelte ulykker bidratt til små, regionale variasjoner i bakgrunnsnivået. Variasjonene i både naturlig og kunstig bakgrunn gir grunnlag for overvåking og risikovurdering i folkehelse- og miljøarbeid.

---