angstlidelse

Angstlidelse er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes av vedvarende, overdreven frykt eller bekymring og betydelig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet. Typiske lidelser i gruppen inkluderer allmenn angstlidelse (generalized anxiety disorder, GAD), panikklidelse, sosial angstlidelse, spesifikke fobier og separasjonsangst. Noen klassifikasjoner inkluderer også agorafobi og blandede symptomer. Fenomenene varierer i intensitet og utløses ofte av flere faktorer.

Vanlige symptomer omfatter vedvarende bekymring som er vanskelig å kontrollere, rastløshet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenning og søvnforstyrrelser. Panikkanfall er plutselige episoder med intens frykt og fysiske symptomer som hjertebank, svette, skjelving og kortpustethet. Symptomer må være til stede over tid og gi betydelig nedsatt funksjon for å oppfylle kriterier i kliniske diagnostiske systemer.

Årsaker og risikofaktorer involverer en kompleks samspill mellom arvelige forhold, hjernebiologi og nevrotransmittere (som serotonin, noradrenalin og GABA), samt livshendelser og langsiktig stress. Lidelsen kan forekomme samtidig med andre psykiske lidelser, særlig depresjon, og hos noen også rusmidler eller helseproblemer.

Diagnose stilles av helsepersonell etter klinisk vurdering og ved hjelp av kriterier i DSM-5-TR eller ICD-10/11. Dette innebærer å vurdere varighet, alvorlighetsgrad og funksjonsskade, samt å utelukke somatiske årsaker og andre psykiske lidelser.

Behandling og prognose: evidensbaserte behandlinger inkluderer psykoterapi som kognitiv atferdsterapi (CBT) og eksponeringsterapi, samt medikamentell behandling som SSRI- eller SNRI- preparater. Benzodiazepiner brukes ofte kun kortvarig. Livsstilsfaktorer som regelmessig søvn, fysisk aktivitet og redusert koffein kan støtte behandlingen. Prognosen varierer; mange får bedring med riktig behandling, men enkelte har kroniske eller tilbakefallende symptomer.