evidensbaserte

Evidensbasert praksis refererer til beslutninger og handlinger som er forankret i best tilgjengelig vitenskapelig evidens, kombinert med faglig erfaring og pasienters verdier og preferanser.

Opprinnelsen ligger i evidensbasert medisin fra 1990-årene, der David Sackett og kolleger la vekt på å integrere forskningsresultater i klinisk praksis. Begrepet har senere blitt utvidet til mange andre fagområder, inkludert utdanning, sosialt arbeid og offentlig politikk.

Hovedtrekk er tre komponenter: den beste tilgjengelige evidensen, faglig kompetanse og brukernes verdier og omstendigheter. Prosessen inkluderer vanligvis å formulere et klart spørsmål, søke og vurdere relevant forskning, anvende funn i praksis og deretter evaluere resultatene.

Anvendelsesområder inkluderer helsesektorens kliniske retningslinjer, utdanning der metoder og læringsstrategier baseres på forskningsfunn, sosialt arbeid og policyutvikling som støttes av evidens.

Metodisk bygger evidensbasert praksis på systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier og annen høykvalitets forskning, ofte oppsummert i retningslinjer. Vurderingsrammer som GRADE hjelper til med å vurdere kvalitet og styrke av evidensen og avgi anbefalinger.

Kritikk og utfordringer inkluderer at evidens ikke alltid er tilgjengelig eller passende for alle kontekster, risiko for bias i forskningen, og at implementering krever ressurser og endringsprosesser. Videre må praksis også ta hensyn til individuelle pasienters verdier og klinisk erfaring når evidensen er ufullstendig.

Se også: evidensbasert medisin, evidensbasert praksis, kliniske retningslinjer.