randomiserte

Randomiserte studier, ofte omtalt som randomiserte kontrollerte studier (RCT), er en forskningsdesign der deltakere tildeles ulike intervensjoner ved tilfeldig utvalg. Tilfeldig tildeling har som mål å redusere systematiske feil (bias) og begrense påvirkning fra kjente og ukjente konfoundere, slik at forskjeller i utfall kan tilskrives intervensjonen.

Ulike randomiseringsmetoder benyttes, blant annet enkel tilfeldig tildeling, blokkering og stratifikasjon. For å hindre at forskere eller deltakere påvirker fordelingen, brukes ofte konfidensiell (skjult) tildeling. Blinding av deltakere, behandlere og/eller utfallsvurderere kan ytterligere redusere bias, men graden av blindbarhet varierer avhengig av intervensjonen.

Analysen følger vanligvis ITT-prinsippet (intention-to-treat), dvs. at deltagere analyseres i den gruppen de opprinnelig ble randomisert til, uavhengig av etterfølgende avvik. ITT opprettholder randomiseringens balanse og reduserer risikoen for bias. Supplerende analyser som per-protokoll kan gjennomføres, men disse er vanligvis mer sårbare for bias.

Etiske og praktiske forhold er sentrale: Randomisering krever godkjenning av en etisk komité og informert samtykke. Planlegging og rapportering følger ofte standarder som CONSORT, og studier registreres i offentlige trial-registre. Fordelene med randomiserte studier inkluderer sterkere muligheter for å trekke kausale konklusjoner og bedre kontroll av confounding, mens begrensninger kan være kostnader, logistikk og begrenset ekstern gyldighet.