WPFbrukergrensesnitt

WPF, Windows Presentation Foundation, er et grafisk brukergrensesnittrammeverk i .NET som brukes til å utvikle Windows-baserte desktop-applikasjoner. Det skiller seg fra eldre WinForms ved å tilby deklarativ UI via XAML, omfattende grafikk- og mediestøtte, og en retained‑mode scenegraph basert på DirectX for grafisk rendering.

Arkitektur og design: UI deklareres i XAML og bygges opp i en scenegraph som håndterer visuell tilstand. WPF bruker avhengighetsfelter (Dependency Properties) og routed events for effektiv tilstandshåndtering og hendelseshåndtering, samt data binding og støtte for MVVM‑mønsteret for å skille logikk fra presentasjon.

Kontroller og layout: WPF leverer et omfattende kontrollsett og et fleksibelt layotsystem med panelene Grid, StackPanel, DockPanel, WrapPanel og Canvas. Stil, farger og utseende styres via ressurser, stiler og kontrollmaler (templates), noe som muliggjør konsekvent design og full tilpassing av kontroller.

Data binding og kommandoer: rammeverket tilbyr databinding mellom UI og dataobjekter, støtte for INotifyPropertyChanged og kommandomønsteret for brukerhandlinger. Avhengighetsfelter og routede hendelser gir fleksibel interaksjon på tvers av grensesnittet.

Interoperabilitet og hosting: WPF kan integreres i eksisterende WinForms- eller Win32‑applikasjoner og støtter hosting av andre kontroller via mekanismer som ElementHost og HwndHost.

Historie og plattform: WPF ble introdusert med .NET Framework 3.0 i 2006 og er primært Windows‑basert. Senere ble det inkludert i .NET Core/NET 5+ og er fortsatt et støttet rammeverk på Windows; kildekoden er åpen kilde under .NET Foundation.

Ytelse og utviklingsprinsipper: WPF bruker maskinvareakselsert rendering via DirectX og støtte for 2D/3D grafikk. For store datamengder anbefales virtualisering og effektive databindingsteknikker for å opprettholde flyt i grensesnittet.