Væskeakkumulasjon

Væskeakkumulasjon er en tilstand der kroppen samler på unormalt store mengder væske i vev eller kroppshuler. Den kan gi ødem i huden og vevene, og/eller væskeansamling i hulrom som ascites (magesekkens væske), pleuralvæske i pleurahulen, eller væske rundt hjertet (perikardial væske). Væskeakkumulasjon er ofte et tegn på underliggende sykdom og kartlegges gjennom klinisk undersøkelse og bilde- og laboratorieprøver.

Årsaker inkluderer økt hydrostatisk trykk (for eksempel venøs insuffisiens eller hjertesvikt), redusert kolloidosmotisk trykk (lavt albumin ved leversykdom eller underernæring), nedsatt lymfedrenasje, samt økt kapillær permeabilitet ved infeksjon eller inflammatoriske tilstander. Risiko øker ved kroniske kardiovaskulære, nyre- eller leversykdommer, kreft og inflammasjon. Medikamenter kan også bidra.

Klíniske tegn varierer etter lokasjon: perifert ødem, abdominal distensjon ved ascites, eller kortpustethet ved pleural- eller perikardial væske. Diagnostikk kombinerer klinisk vurdering med bildediagnostikk (ekkokardiografi ved mistanke om hjertesvikt; UL av abdomen og pleura; røntgen eller CT) og laboratorieprøver (lever- og nyrefunksjon, albumin, natrium, nevnte biomarkører). Væske som tappes ved paracentesis eller thoracentesis analyseres for å kartlegge årsak.

Behandling retter seg mot underliggende årsak og kontroll av væskeen. Diuretika (loop-diuretika som furosemid; i enkelte tilfeller kombinasjon med thiazider), natrium- og væskeregulering, og i betydelige tilfeller avhending av væske via drenering (paracentesis, thoracentesis, perikardial drenering). Forebygging innebærer behandling av underliggende sykdom, moderat saltinntak og regelmessig oppfølging.