hydrostatisk

Hydrostatisk, eller hydrostatikk, er læren om væsker i hvile og om trykkfordelingen i slike væsker. I statiske væsker er væskebevegelsen lik null, og trykket varierer med dybde, tetthet og gravitasjon. Den grunnleggende likningen kan skrives som P = P0 + ρ g h, der P0 er trykket ved overflaten, ρ er tettheten, g gravitasjonen og h dybden under overflaten. Trykket øker med dybden i alle retninger.

Pascal-loven sier at trykk som påføres et lukket væskesystem, overføres uforandret gjennom væsken til alle punkter og til veggene. Dette prinsippet ligger til grunn for hydrauliske systemer og hydrauliske presser.

Archimedes’ prinsipp er også et resultat av hydrostatikk: et legeme som er nedsenket i en væske opplever en oppdrift som tilsvarer vekten av den fortrengte væsken. Oppdriften gjør at objekter flyter eller synker avhengig av tetthet i forhold til væsken.

Hydrostatikk brukes i måling og instrumentering. Barometeret måler trykket i en væskesøyle, ofte kvikksølv, og gir et uttrykk for atmosfærisk trykk. Manometerer måler trykkforskjeller mellom to punkter i en væske. Hydrauliske systemer utnytter at trykk overføres likt i en væske; dette prinsippet brukes i hydrauliske presse og andre styresystemer.

Anvendelser og begrensninger. Hydrostatikk er sentral i damdesign, vannforsyning, dykkersystemer og marin teknologi, samt i beregning av trykk i havmiljø og atmosfære. Forutsetningen er at væsken er i hvile eller i langsom, ubetydelig compressibel bevegelse; ved høy fart eller betydelig kompressibilitet kreves fluiddynamikk.