Forutsetningen

Forutsetningen er et begrep som brukes for å beskrive noe som må være oppfylt eller antatt før noe annet kan skje eller være sant. Ordet stammer fra forutsette (å anta på forhånd) og -ning, og i ulike fag brukes det i litt forskjellige meninger. I praksis peker forutsetningen på en nødvendig betingelse forutfylling eller mulig gjennomføring.

I filosofi og logikk refererer forutsetningen vanligvis til en premiss eller vilkår som er nødvendig for å kunne trekke en konklusjon eller realisere en plan. En forutsetning gir rammevilkårene for et argument eller en aktivitet, og den er ofte ikke selv underbygget av bevis, men nødvendig for gyldigheten av det som følger.

I lingvistikken betegnes forutsetning ofte som presupposjon: informasjon som antas være sann eller kjent av taler og lytter, og som må være til stede for at ytringen skal være meningsfull. Eksempel: setningen „Hun har sluttet å røyke“ forutsetter at hun tidligere røyket.

I utdanning og administrasjon brukes ordet om krav som må være oppfylt for å delta i et kurs, få tilgang til en tjeneste eller oppnå et mål. Eksempel: forutsetningen for å få lånet er at søker har fast inntekt og tilfredsstiller kredittvurdering.

Sammendrag: Forutsetningen betegner ofte en nødvendig betingelse som enten må være sann (i logikk) eller akseptert (i språklig kontekst) for at noe annet skal være mulig eller meningsfullt.